Maksim Afanasievitsj Gontsjarov

Sammen med medfange Vasilij Glavinskij (krigsfangenr. 27853) rømte Maksim Gontsjarov (krigsfangenr. 27851) fra krigsfangeleiren Marka på Lista den 29. november 1942. De ble straks ettersøkt.

Det gikk nesten to måneder før Gontsjarov ble funnet og pågrepet av Feldgendarmerie ved Tønsberg. Den 23. februar 1943 ble han innsatt på kretsfengselet i Kristiansand. Dagen etter ble han ført til Arkivet, der Glavinskij allerede befant seg etter at han ble arrestert først.

Gontsjarov havnet på celle med Birger Erichsen, som etter krigen avga følgende vitneforklaring (5.11.1945):

"Jeg satt som fange på Arkivet i februar og begynnelsen av mars 1943. Da det muligens kan være til hjelp ved identifiseringen av de myrdede russere, kan jeg meddele følgende: En formiddag antagelig i slutten av februar, brakte Gestapisten Meyer inn en russer i min celle. Han var mellom 1,85-1,90 høy, særlig harmonisk og kraftig legemsbygning, buet nese og pannen litt bakoverskrånende, pene tenner, blåsvart hår. Jeg kan huske han var ifølrt bukser av gressgrønn farge. Sivil jakke og lue. Han fortalte meg at han var rømt fra en leir nordpå og hadde vært på frifot ca. to måneder. Fortalte også at han ville bli skutt av Gestapo for dette. Han var bonde av yrke, hadde hustru og jeg tror det var 4 små barn. Hadde 2 søstre ved fronten. Han var ra Charkow eller der i nærheten, og tjenestegjorde som 'Arbeitsoldat' som han sa da han ble fanget. Han ble utpå kvelden samme dag han ble innbrakt, avhentet av gestapisten Meyer."

Gonstsjarov og Glavinskij var to av de tre første sovjetiske krigsfangene som ble henrettet av Sipo i Kristiansand.

Gontsjarov ble sendt til fronten som soldat i Den røde arme i april 1942. Den 27. mai 1942 ble han tatt som krigsfange ikke langt fra byen Kharkiv. Han ble da overført til Stalag 302 (II H) ved Gross Born-Rederitz. Han ble deretter sendt nordover mot Narvik med skipet "Ostland", men skipet kom ikke lenger enn til sørlandskysten. Gontsjarov havnet derfor i en krigsfangeleir på Listalandet. To ganger forsøkte han å rømme. 

To av de tyske gestapistene som var med på henrettelsene ved Vollevannet  utenfor Kristiansand 24. februar 1943, har beskrevet det som hendte i forklaringer avgitt etter krigen. Eksekutøren Friedrich Wilhelm Meyer og Heinrich Willführ, som holdt vakt mens det foregikk, mente at de to dødsdømte virket uberørte av det som skjedde. De forferdede norske vitneforklaringene står i skarp kontrast til dette. Vaktmesteren på Arkivet, Oscar Jerstad (1899-1970), hadde ved flere anledninger observert sovjetiske fanger før, under og etter forhør, og fortalte om forferdelige scener når det gikk opp for fangene at de kom til å bli henrettet.

På det tidspunktet Maksim Gontsjarov ble sendt til fronten som soldat i 1942, var han gift og hadde fire barn. Hans gravide kone og barna ble værende i en liten landsby i Rostov-distriktet.