Aussendienststelle Kristiansand (Arkivet)

I 1934 sto ferdig en topp moderne statsarkivbygning i funkisstil i Kristiansand. Den ble innviet året etter. Den første statsarkivaren i Kristiansand, Jakob Friis, bodde i 3. etasje sammen med sin familie. Han var statsarkivar der fra 1934 til 1953, men i 1940 evakuerte han statsarkivet til Lyngdal. Han ble arrestert og avhørt av Gestapo.

I 1940 og 1941 holdt tysk sikkerhetspoliti i Kristiansand til i en bygning i Østre Strandgate 5B. Lite er kjent om virksomheten der. Det var imidlertid behov for flere lokaler.

Statsarkivet var en solid bygning med tjukke murvegger og mange rom og etasjer, og på grunn av dette og dets sentrale plassering i byen ble det okkupert av tyskerne 10. april 1940. Tyske luftvernsoldater holdt til i bygningen det første året, men i desember ble den frigitt. Statsarkivet ble så brukt som regionalt hovedkvarter på Sørlandet av Sipo og SD i fra januar 1942. Fra 1942 til 1945 fungerte bygningen som politistasjon for det tyske sikkerhetspolitiet. Det ble innredet celler og torturkammer. Under krigen ble bygningen kjent som «skrekkens hus» og «torturens høyborg», og en del er kjent om virksomheten her. Mange fanger ble holdt først på Kristiansand kretsfengsel og deretter tatt til statsarkivet, på folkemunne også kalt Arkivet, for en eller flere avhør.

Andre lokaler ble også rekvirert, men det er lite kunnskap om hva som foregikk der. I brev til Direktoratet for Arbeidsformidling datert 27. juni 1942, skrives følgende: "Der Kommandeur der Sicherheitspolizei und des S.D. in Stavanger, Aussenstelle Kristiansand, har igår beslaglagt hele Tollbugata 9: en rekke innredningsarbeider skal foretas og huset levert i forlangt ferdig stand den 1ste august. Brevet om dette til rådmannen er datert 26de ds og er undertegnet: Kerner, SS Obersturmführer". Rudolf Kerner var bare 31 år da han i september 1941 gikk inn i stillingen som sjef for Sipo i Kristiansand.

I løpet av krigsårene var til sammen over hundre tyske statsborgere tilknyttet virksomheten ved Sipo-hovedkvarteret i Kristiansand, hvis man også regner med de to første årene i Østre Strandgate 5. Nærmere 90 nordmenn gjorde også tjeneste for Sipo i Kristiansand under okkupasjonen.

Det nøyaktige antallet fanger på Arkivet er umulig å fastslå, fordi Sipo greide å tilintetgjøre alle sine arkiver i dagene før kapitulasjonen. Da Hjemmestyrkene overtok bygningen om kvelden 7. mai 1945, fant de rester av åpne bål på gulvet i kontorene bortetter. Men basert på opplysninger i Fanger.no, vet man at minst 1000 ble holdt som fanger på Arkivet mellom 1942 og 1945. Av dem ble minst 311 torturert. De fleste av dem var i alderen 20-45 år. Volden ble utført av Sipo, ofte med norsk hjelp. Det som ble kalt for skjerpet forhør (tortur i kjelleren) begynte ofte med fysisk eksersis, for eksempel knebøy, over lengre tid. Deretter kunne fangen bli utsatt for et bredt utvalg brutale metoder. Normalt skulle bruk av skjerpet forhør autoriseres av kommandøren for det tyske sikkerhetspolitiet i Stavanger. Men hver enkelt saksbehandler på Arkivet kunne også ta en slik avgjørelse dersom det ikke var tid til å vente på godkjennelse.

Indirekte vet man atskillig om hvem fangene på Arkivet var. Dels gjennom fangeprotokollene fra kretsfengselet, der de fleste Arkivet-fangene (men ikke alle) var innskrevet først; dels gjennom de omfattende vitnesbyrd, forklaringer og rapporter som ble utarbeidet i forbindelse med etterforskning av og rettergang mot seks tyske krigsforbrytere og nordmenn tiltalt for landssvik etter krigen; dels gjennom de mange skriftlige og muntlige beretninger fra tidligere fanger som er bevart, og som i dag inngår i ARKIVET freds- og menneskerettighetssenters arkiv og samling.

Etter krigen flyttet statsarkivet etterhvert inn igjen på Arkivet, og de holdt til i huset frem til 1997. Etter at statsarkivet flyttet etablerte Sørlandet Krigsminneforening en aksjonskomité som protesterte mot at ARKIVET skulle legges ut til salg på det åpne markedet. Aksjonskomitéen ble etablert som stiftelse i 1998: Stiftelsen Arkivet. Etter omfattende restaurering ble senter for historieformidling og fredsbygging åpnet 8. mai 2001. I februar 2018 byttet senteret navn til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.