Bakgrunn

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har siden 2015 utviklet og videreutviklet Krigsseilerregisteret.no. Stiftelsen Falstadsenteret har siden 2009 hatt ansvaret for et digitalt register over utenlandske krigsgraver i Norge, Krigsgraver.no. Gjennom arbeidet med disse to prosjektene har de to institusjonene gjennom flere år opparbeidet kompetanse på og erfaringer med personhistoriske databaser. Dette var utgangspunktet for å bygge opp en kunnskapsbase og et digitalt minnested over kvinner, menn og barn som satt i fangenskap under andre verdenskrig.

«Norsk digitalt fangearkiv» er et samarbeidsprosjekt mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i freds- og menneskerettssentrenes langvarige forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling. Nettverket av norske freds- og menneskerettssentre representerer viktige fag- og forskningsmiljøer på norsk fangehistorie. Samarbeidet gir dessuten tilgang til andre dedikerte miljøer, både frivillige og profesjonelle. 

Nettressursen Fanger.no ble lansert 8. mai 2020, i tilknytning til 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge etter tysk okkupasjon.

Mål med Fanger.no 

1. Å opprette en online database over personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig. Denne vil i første fase omfatte nordmenn i fangenskap i Norge og utlandet. På sikt skal vi også inkludere utenlandske borgere i fangenskap i Norge. 

2. Å sørge for at enkeltpersoners unike fangehistorie er tilgjengelig og oppdatert, og på den måten gi hver og en av disse personene verdighet*.  

3. Å tilgjengeliggjøre ytterligere dokumentasjon fra gjenlevende, etterkommere og andre som kan kvalitetssikre og komplettere opplysningene i registeret.

4. Å utvikle og formidle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie. 

_{*Enkelte profilsider på Fanger.no omhandler personer som var agenter i tysk tjeneste eller som av andre årsaker ble tiltalt under rettsoppgjøret etter frigjøringen. Disse personene var like fullt fanger under okkupasjonen, og deres historier tilbyr interessante nyanser til norsk fangehistorie. De er inkludert i kunnskapsbasen Fanger.no av dokumentasjonshensyn og ikke verdighetshensyn.} 

Det er en økende interesse blant publikum knyttet til andre verdenskrigs fangehistorie. Årlig mottar både ARKIVET og Falstadsenteret flere hundre henvendelser fra publikum, både fra pårørende og etterkommere, skoleelever og andre interesserte. Å formidle kunnskap om norsk fangehistorie på nett er en viktig samfunnsoppgave, og vil gjøre det enkelt for publikum å få tilgang til kvalitetssikret informasjon om en viktig del av norsk historie.

Generelt om nordmenn i fangenskap

44 000 norske menn og kvinner satt i fangenskap under deler av andre verdenskrig. 9000 fanger ble sendt ut av landet og videre til fengsler og leirer i Tyskland og tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400. Over halvparten av alle nordmenn som døde i fangenskap tilhørte den jødiske minoriteten.

Over 400 norske fanger ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten, hvorav en fjerdedel uten dom. NS-regimet gjeninnførte dødsstraff, og brukte den selv 16 ganger.

De alle fleste norske fanger satt i tysk fangenskap i Norge, Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Nordmenns fangenskap var likevel ikke bare begrenset til Europa, og heller ikke til bare tysk fangenskap. Nærmere 700 norske sjøfolk var internert i franskkontrollert Vest-Afrika, mens nærmere 900 nordmenn – misjonærfamilier, sjøfolk og andre sivile – var i japansk fangenskap. Rundt 20 nordmenn døde i fransk fangenskap i Afrika, mens over 130 døde i japansk fangenskap. Noen nordmenn kom i sovjetisk fangenskap, og for noen av disse ble fangenskapet meget langvarig. Det var også slik at nordmenn i utlandet i noen tilfeller ble arrestert av nasjonalt politi i tyskokkuperte land; dette gjaldt for eksempel noen norske romer i Belgia.  

På skuldrene til Kristian Ottosen

Når det har vært mulig å lage denne online databasen med opplysninger om 44 000 nordmenn og nærmere 1000 fangesteder, skyldes det prosjektet "Norsk Fangeregister 1940-1945" som ble ledet av Kristian Ottosen fra 1986 til 2004.

Den følgende redegjørelsen bygger på prosjektets sluttrapport fra april 2004. Høsten 1986 ble styrene i de tre veteranforeningene Den illegale presses forening 1940-45, Foreningen av politiske fanger 1940-45 og Krigsinvalideforbundet enige om ambisjonen om å utarbeide en samlet oversikt over nordmenn i tysk, japansk og sovjetisk fangenskap. Det første arbeidsutvalget ble etablert i 1987 med Kristian Ottosen som leder. Etter å ha fått klarert prosjektet hos Datatilsynet og fått på plass en samarbeidsavtale med Riksarkivet, tok Ottosen fatt på arbeidet med finansiering. 

Til sammen lyktes det å skaffe 1 million kroner fra Norges Allmenn-vitenskapelige Forskningsråd, Sosialdepartementet, Kirke-, undervisning- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet. Sekretariatet for prosjektet ble lagt hjemme hos Grethe Frydenlund.

Noe av det første arbeidsutvalget gjorde, var å avgrense fangenskap nedad til minst fem døgn (senere ble nedre grense flyttet til tre døgn). Arbeidsutvalget ble snart supplert med representanter for flere fangegrupper, så som sjøfolk, Ravensbrück-fangene, Grini-fangene og kvinnelige krigsdeltakere.

Det viktigste kildematerialet som ble benyttet, var følgende:

• Handelsflåten i krig
• Mannskapslister over sjøfolk i Riksarkivet
• Tilgjengelige protokoller fra leirer og fengsler i Norge
• Innhentede fangelister fra konsentrasjonsleirer i utlandet (Sachsenhausen, Natzweiler, Ravensbrück, Dachau, Neuengamme mfl.)
• Tilgjengelige protokoller fra fengsler i Tyskland og Polen
• Transportlister, blant annet til Auschwitz

På et tidspunkt ble det besluttet å søke å lansere utgivelsen av bokverket i forbindelse med den forestående 50-årsmarkeringen for frigjøringen i 1995. Publikasjonen ble forsynt med forord av kong Harald. Ottosen skrev selv en innledning. Deretter fulgte "minibiografier" med opplysninger om navn, bosted, fødselsdato, yrke/stilling, arrestasjonsdato, navn på leirer og fengsler fangen passerte, ev. datoer for overføringer og dato for avslutning av fangeoppholdet. 

Ottosen visste utmerket godt at det ikke var mulig å lage en oversikt med 40 000 minibiografier uten at noe vil være feil eller mangelfullt. Derfor ble bokverket utstyrt med to tilleggsskjemaer. Disse sidene var perforert og kunne rives ut. Det ene skjemaet skulle benyttes hvis en person ikke var kommet med i verket, og det andre skulle benyttes hvis noe skulle rettes.

Førsteutgaven ble trykt i 4000 eksemplarer, i to opplag. Den reviderte annenutgaven, med 44 000 navn, ble lansert ni år senere, den 21. april 2004.

I 1999 besluttet den tyske regjering å etablere en stiftelse med grunnkapital på 10 milliarder tyske mark med det formål å yte erstatning til tyske og utenlandske borgere som hadde vært fanger i tyske fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer. International Organization for Migration (IOM) med hovedkvarter i Genève fikk i oppgave å forestå erstatningene til fanger fra Vest-Europa. Etter en kritisk gjennomgang av Nordmenn i fangenskap godtok IOM dette norske fangeregisteret som fullverdig dokumentasjon for søknader fra nordmenn. Dette manglet sidestykke i noe annet land.

Fra februar 2002 overtok Riksarkivet ansvaret for databasen Ottosen og hans team hadde utviklet, og har hatt ansvar for ajourhold av denne fram til i dag.

*

Les mer om hvordan Fanger.no er bygd opp og kildegrunnlaget under Utvikling av registeret og Kilder.