Leif Juster
Født
Bosted
Oslo, Oslo, Norge
Statsborgerskap
NorgeLandtilhørighet
NorgeYrke
SkuespillerSivilstatus
GiftLeif Juster var etablert som en av landets mest populære skuespillere innen revy og teater i 1940, men populariteten nådde nye høyder i okkupasjonsårene. Han var ansatt ved Chat Noir inntil han i 1942 startet sin egen revyscene, Edderkoppen Teater.
Under sensuren opplevde Juster, i likhet med flere andre scenekunstnere, en kreativ blomstringstid og han gjorde full bruk av sin velutviklede ironiske sans. Flere viser fra tida på Edderkoppen ble legendariske i sin samtid, så som "Byttingsrud" og "En rikstelefonsamtale".
Juster spilte også i flere filmer. Den forsvundne pølsemaker (1941) og D'ække te å tru (1942) var to av de mest sette kinofilmene overhodet i Norge under krigen.
I 1941 var Juster tillitsmann for revyskuespillerne, og ble derfor arrestert under skuespillerkonflikten. Etter et kort innledende forhør på Victora Terrasse, bar det til Møllergata 19. Utrolig nok greide Juster å overtale Sipo-tjenestemannen Kneller til at han og kollega Georg Løkkeberg fikk spise et siste måltid på restauranten Justisen før de ble avlevert i Møllergata 19.
På "No. 19" delte Juster og Løkkeberg celle. I sine memoarer, fortalt til Anne-Lise Løvlie Schibbye (1990), forteller Juster om de seks ukene i fengsel. Til tross for alt alvoret rundt ham, og de mange tragiske skjebner, greide han ikke å la være se det komiske i behandlingen de fikk, noe som ga ham en rekke ideer til senere bruk.