Harald Stene Dehlin

Misjonssekretæren Harald Stene Dehlin var hovedkontakt for Sivilorganisasjonen (Siv.org) i Kristiansand. Han ble arrestert 25. januar 1945 og satt inn på Arkivet, hvor han ble utsatt for grov tortur. 

Etter å ha blitt konfrontert med forklaringer fra eget nettverk som var svært troverdige, så Dehlin det nødvendig å etter hvert gi det tyske sikkerhetspolitiet noe informasjon. Han oppga da at ansvaret for Sivilorganisasjonens aktiviteter kunne tillegges Fredrik Kristensen, som  han visste hadde rømt til Sverige i desember 1944. En annen gang oppga han «Peder Olsen», dekknavnet til ingeniør Henrik Natvig, som han visste hadde gått i dekning i Oslo. Da gestapistene ønsket å vite hvem dette var, ga han dem en falsk forklaring ved at han hevdet «Peder Olsen» var politifullmektig Torleiv Farbrot, som Dehlin antok hadde rømt straks etter at han selv var blitt arrestert. Dessverre ble Farbrot arrestert like før han gikk i dekning. Denne informasjonen fikk Dehlin fra en fange han kommuniserte med gjennom varmeledningene i veggen som ledet til hans celle på Arkivet. Ved hjelp av denne typen kommunikasjon mellom cellene, ble forklaringer som ble gitt av arrestanter involvert i samme sak, samordnet. 

For å få en slutt på forhørene om saken, bestemte Dehlin seg for en å finne en strategi som ville gjøre en ende på forhørene. Da valgte Dehlin å late som om han var nær ved å nå et psykisk sammenbrudd hvis han ble utsatt for videre avhør, og at han måtte få tid til å hvile og se sin kone. Budskapet ble trodd av gestapistene på Arkivet, som innvilget hans ønsker. Da kona kom til Arkivet og besøkte Dehlin, ga han henne informasjon om fire personer som måtte forsøke å flykte fra Norge. To av dem klarte å gjøre det. Dehlin ble etter ni uker med tunge avhør overført til kretsfengselet. Resten av krigen tilbrakte han som sikringsfange på Grini.