Unntakstilstanden i Trøndelag og Grane herred (oktober 1942)
6. oktober 1942 erklærte Rikskommissær Josef Terboven sivil unntakstilstand i deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag samt Grane herred. Bakgrunnen for unntakstilstanden var en rekke sabotasjeaksjoner i regi av Storbritannia i Nordland og Trøndelag. Under unntakstilstanden ble befolkningens generelle frihet sterkt begrenset. Videre ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen og aksjonen mot jødene i Trondheim påbegynt.
Skrevet av Inger Fagerberg
6. oktober 1942 stod Josef Terboven på torget i Trondheim og erklærte unntakstilstand. Rikskommissæren hadde reist til Trondheim med nattog fra Oslo, og så det nødvendig å erklære unntakstilstand etter en rekke sabotasjeaksjoner i regi av Storbritannia. Dette var den offisielle årsaken til unntakstilstanden, og senest samme kveld som Terboven satte seg på toget hadde tre Linge-menn aksjonert mot et kompressoranlegg i Malm. Fra våren 1942 til oktober 1942 hadde Linge-soldater i tillegg deltatt i sabotasje mot Thamshavn-banen 4. mai; i våpentransport på Helgeland som resulterte i skuddene på Tangen gård 6. september; og sabotasje mot kraftverket i Glomfjord 20. september. Som følge av skuddene på Tangen gård døde to tyske soldater, og behovet for å hevne dette var sannsynligvis den viktigste årsaken til unntakstilstanden.
Unntakstilstanden ble erklært gradvis, mest sannsynlig for å bygge opp sjokk i befolkningen over tid. Fra morgenen 6. oktober ble unntakstilstanden først erklært over høytaleranlegg og med plakater, senere via sterkt forsinkede aviser og til slutt med Terbovens tale på torget i Trondheim. Unntakstilstanden gjaldt deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred. Unntakstilstanden i Sør-Trøndelag omfattet først Malvik, Strinda, Klæbu, Byneset, Buvik, Børsa, Leinstrand og Orkdal, og ble 7. oktober utvidet til å også omfatte Selbu, Tydal, Brekken, Røros, Glåmos, Ålen, Haltdalen, Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Flå og Melhus.
Utdypende artikler om bakgrunnen for og konsekvensene av unntakstilstanden:
- Majavatn-saken
- Standrettene på Falstad
- Sonofrene
- Aksjonen mot jødene i Trondheim 6.-8. oktober
- Trondheimsgislene (oktober 1942)
- Skatval-gislene
6. til 12. oktober 1942 var dramatiske dager for innbyggerne hvor unntakstilstanden gjaldt. For den generelle befolkningen medførte forordningene store begrensinger i dagliglivet. Man fikk ikke lov til å oppholde seg utendørs i tidsrommet kl. 20 til kl. 05. Jernbanen kunne kun benyttes av tyskere eller personer med spesialtillatelse, og det var heller ikke lov å samles i grupper verken inne eller ute. I tillegg måtte kinoer og teatre holde stengt og brennevinssalg ble forbudt.
For mange mennesker var også unntakstilstandens konsekvenser ekstreme. I kunngjøringene om unntakstilstanden kunne man lese trusler om bruk av standrett. Standrett var en militær særdomstol, slik at sivilbefolkning i utgangspunktet ikke kunne stilles for den. Etter fordordning av 1941 ble det imidlertid åpnet for bruk av standrett overfor sivilbefolkningen ved unntakstilstand. Det var dette som gjorde det mulig å henrette 24 sivile nordmenn i Falstadskogen etter dødsdommer avsagt i fangeleirens standretter. Med unntakstilstanden begynte også jødeaksjonen i Trondheim, 20 dager før den ble igangsatt nasjonalt. Under unntakstisltanden ble også ti fremtredende personer, kjent som sonofrene, henrettet i Falstadskogen uten lov og dom.