Ulovlig jøssinglue

Under okkupasjonen brukte nordmenn flere symboler for å markere sin misnøye mot okkupasjonsmakten. Den røde toppluen ble et slikt symbol, som også ble kjent som jøssinglua.

Skrevet av Inger Fagerberg

24. februar 1942 rykket Trondheim politikammer inn en kunngjøring i Trondheimsavisene: Fra 26. februar 1942 ville det bli ulovlig å bære røde toppluer. "Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som en demonstrasjon". Luebærere ville bli straffet, og i tilfeller hvor barn under 14 år ble tatt med lue ville deres foresatte holdes ansvarlig.
24. februar 1942 rykket Trondheim politikammer inn en kunngjøring i Trondheimsavisene: Fra 26. februar 1942 ville det bli ulovlig å bære røde toppluer. "Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som en demonstrasjon". Luebærere ville bli straffet, og i tilfeller hvor barn under 14 år ble tatt med lue ville deres foresatte holdes ansvarlig. (Rettighetshaver: Trondheim politikammer / Adresseavisen)

Den røde topplua ble under okkupasjonen et symbol på den norske motstandsviljen. Å bære lue ble en måte å skape verdighet for den undertrykte, norske befolkningen og å bygge opp om følelsen av norsk samhold. Lua ble også omtalt som "jøssinglua". "Jøssing"-begrepet ble forsøkt innført av NS som en negativ betegnelse på tyskfiendtlige nordmenn. Det fikk sitt navn fra Altmark-saken i Jøssingfjorden. Motstandsbevegelsen omfavnet imidlertid begrepet som en hedersbetegnelse, og det ble derfor av folk flest brukt som en betegnelse på gode nordmenn. 

Ble man tatt med rød topplue, ble lua konfiskert og luebæreren bøtlagt. Noen luebærere ble også arrestert og satt i fangenskap opptil en måneds tid. 

 

Listen over relaterte personer er under utvikling og ikke fullstendig. 

Ingen treff