Theta-gruppen
Theta var en motstandsgruppe som befant seg på Bryggen i Bergen, og var aktiv 1941-1942. Sendervirksomheten var særlig viktig i en periode der radiokommunikasjonen med London var eneste som eksisterte med Vestlandet.
Skrevet av Simen Zernichow
I Bergensområdet ble det tidlig, etter invasjonen i 1940, dannet en rekke motstandsgrupper som ville samle informasjon om tyske militære aktiviteter for å få denne tilgjengeliggjort for England. En krets, sentrert rundt Jan Dahm som var elev ved Bergens Tekniske skole, begynte å bygge en sender. Denne kom ikke i bruk med det første, men dette var starten på historien til det som senere skulle bli hetende "Theta-gruppen".
En nordmann i tysk tjeneste var i en av gruppene i Bergensområdet, som førte til flere arrestasjoner. Jan Dahm ble arrestert i juni 1940, tatt til Oslo og ble innstilt til dødsdom, men ble av krigsrett frikjent for spionasje.
Kristian Ottosen, som selv ble involvert i motstandsarbeidet, skriver i sin bok "Theta Theta" om da Dahm kom tilbake: "I begynnelsen av september 1940 var Jan tilbake i Bergen med meldeplikt hos Gestapo to ganger i uken. På tross av dette var han straks i full aktivitet med å bygge opp en motstandsgruppe. Månedene i fengsel hadde gitt ham en viss innsikt i tyskernes arbeidsmetoder når det gjaldt å komme norsk motstandsbevegelse til livs. Han valgte sine medarbeidere med omhu og varsomhet". Ottosen var en av dem som ble valgt ut. Årsskiftet 1941/42 var gruppen fulltallig.
Det illegale arbeidet var risikabelt. En av medlemmene i gruppa, Leif Utne, kom i 1940 gjentatte ganger i tyskernes søkelys. Ottosen og en annen i gruppa dro til Oslo og holdt seg unna Bergen en stund. De følte faren var over ut på sommeren 1941 og dro så tilbake til Bergen.
Et av medlemmene i gruppen ble utpekt til å dra over Nordsjøen for å etablere kontakt i England. Han kom seg over og fikk opplæring i telegrafi og annet. Han ble så sendt tilbake. Kontakt mellom gruppen og England ble etablert. Senderen, Theta, skulle etter avtale være på luften ved årsskiftet 1941/42. Apparatet hadde blit møysommelig bygget opp i løpet av halvannet år og lite brukt til da, men var nå klar for sending. I januar 1942 fikk de informert London om hvor Tirpitz lå, som var viktig for de allierte. Det gikk mange telegrammer frem og tilbake.
Gruppen ønsket mer utstyr for å utvide sine aktiviteter. Særlig våren 1942 var en hektisk tid for Theta-gruppen, da den militære aktiviteten til tyskerne var meget stor langs norskekysten og motstandsbevegelsen på Vestlandet var i god aktivitet. Det tyske sikkerhetspolitiet var også på sporet av gruppens aktiviteter. 25. juni 1942 ble Kristian Ottosen arrestert av to fra det tyske sikkerhetspolitiet og en nordmann. Han ble tatt til Veiten for avhør og tortur.
Et medlem av gruppen fikk advart Theta-folkene og London om hva som hadde skjedd. Alle i gruppen gikk i dekning. Dahm kom seg over til England, og spørsmålet der ble hvordan etteretningsvirksomheten kunne komme i gang igjen. Det var ingen radioforbindelse lenger mellom England og Vestlandet. For Ottsen sin del ble han i fangenskap i Norge frem til desember 1942, og så deportert til konsentrasjonsleir på kontinentet. Et annet medlem, Frank Harry Olsen, kom også i fangenskap og etter å ha blitt deportert døde han i leiren Dautmergen 7. november 1944.
Theta ble reorganisert og man søkte å starte opp aktiviteten igjen ettersom Ottosen hadde klart å holde tett om gruppen. Senderen til gruppen, og reservesender, var fortsatt intakt. Imidlertid var det flere razziaer i Bergen. Flere ble arrestert. Moren til Jan Dahm, Marianne Dahm, var ikke selv medlem av gruppen men ble fengslet og var under avhør. Theta sin kommandosentral falt i okkupasjonsmaktens hender, og hadde vært lokalisert i lokaler som hun hadde hatt ansvaret for driften av. Flere som visste om gruppen havnet hos sikkerhetspolitiet. Den ubestridte leder for den organiserte motstandsbevegelsen på Vestlandet, Mons Haukeland, hadde fulgt Theta sine aktiviteter fra starten. Også han ble arrestert, da den 17. mai 1943. Motstandsarbeidet i regionen fikk seg midlertidig en knekk.
Den eneste som var igjen i Bergen til å fortsette arbeidet til Theta var Otto Kaurin Nilsen, som hadde tatt vare på senderen til Theta men manglet hjelpemidler for å kunne sende. Nilsen begynte å bygge opp en organisasjon ift. det sendertekniske og etterretning. Etter hvert kom det flere sendere på plass i Bergen og omegn, og Theta var ikke så viktig lenger i forhold til å holde direkte radiosamband med England og Vestlandet. Nilsen gled inn i en overordnet ledelse av arbeidet i Hjemmefronten.
Nilsen ble imidlertid arrestert 8. desember 1944, og etter avhør og tortur ble han januar 1945 tatt til Møllergata 19. 5. mai fikk han dødsdom i krigsrett. Denne ble aldri fullbyrdet.
I dag drives Thetamuseet i Bergen, som formidler om Theta-gruppen og motstandsarbeidet.