Kampen om Svalbard (Operasjon Zitronella)

Operasjon Zitronella ble iverksatt i 1943 for at allierte styrker ikke skulle få fotfeste på Svalbard.

Skrevet av Thomas V.H. Hagen

Longyearbyen etter bombingen, 1943
Longyearbyen etter bombingen, 1943 (Rettighetshaver: Norsk Polarinstitutt)

Svalbard fikk aldri noen fast tysk tilstedeværelse under andre verdenskrig, bortsett fra enkelte værstasjoner. I 1941 ble den norske og sovjetiske sivilbefolkningen evakuert til henholdsvis Storbritannia og Arkhangelsk.

Etter dette ble det gjort et forsøk på etablere en liten alliert styrke i området rundt Isfjorden i 1942. Dette er kjent som Operasjon Fritham. Dette førte til en trefning i Grønfjorden med mange omkomne. Restene av den allierte styrken reorganiserte seg i Barentsburg.

Det var som en reaksjon på dette at tyskerne den 8. september 1943 sendte både "Tirpitz" og "Scharnhorst" til Svalbard. Barentsburg og Longyearbyen ble utsatt for kraftige angrep. Til sammen sju ble drept, hvorav seks nordmenn.

Flere nordmenn som deltok i Marinen ble tatt som krigsfanger.