Arendalsgruppen
I 1940 skjedde den første opprullingen av en motstandsgruppe på Sørlandet, Arendalsgruppen. Flere av de arresterte ble stilt for krigsrett i Berlin hvor de ble dømt til langvarige tukthusstraffer.
Skrevet av Kim Bredesen
I mai 1940 var sekondløytnant Thor Hannevigs avdeling i Telemark en av de siste lommene av militær motstand fra den norske hæren i Sør-Norge.
Arendalsgruppen var organisert av folk fra arbeidersbevegelsen i Arendal, og forsøkte i en kort periode å skaffe forsyninger og verve mannskaper til Hannevigs avdeling. Da Hannevig kapitulerte 8. mai 1940, forsatte Arendalsgruppen sin virksomhet, men da med andre former for motstandsarbeid.
Gruppen hadde base i Arendal og Skien, med kontakter i Åmli, Hisøy, Tromøy, Risør, Tvedestrand, Grimstad, Kristiansand, Oslo, Porsgrunn og Notodden. Rundt 250 personer var tilknyttet gruppen. Gruppens ledere var lærer Haakon Guttormsen og Oscar Olsen.
Virksomheten omfattet anti-nazistisk propaganda, de søkte radiokontakt med Storbritannia og organiserte flyktningtransport. Gruppen arbeidet på tvers av parti- og yrkesgrenser, og mottok økonomisk støtte fra flere skipsredere.
Den 12. august 1940 slo Sipo til mot Arendalsgruppen. Rundt 100 personer ble arrestert. Over 30 ble sendt til Tyskland, der de ble stilt for krigsrett i Berlin. Seks av de tiltalte ble dømt til døden, men ble benådet og fikk straffen omgjort til 10 års tukthus. De øvrige tiltalte ble også dømt til tukthusstraffer.