Aksjonen mot jøder i Norge oktober-november 1942

Allerede i mai 1940 ble det første utskillingstiltaket mot norske jøder innført. Jøder fikk ikke lenger eie radioapparater, og 10. mai 1940 begynte inndragningen i de okkuperte delene av Norge. Etter hvert som nye områder havnet under tysk kontroll, begynte inndragningen også der. 

20. januar 1942 kunngjorde Politidepartementet at de norske jødene nå måtte få sine legitimasjonspapirer stemplet. Med en 2 cm stor rød "J" i papirene sine ble de norske jødene registrert. Dette ga norske og tyske myndigheter oversikt over hvem jødene var og hvor de bodde. Samtidig som legitimasjonspapirene ble stemplet, skulle også "spørreskjema for jøder i Norge" fylles ut. Politmyndighetene mottok rundskriv om dette fra 6. februar 1942. Mens stemplingen registrerte jødene, ga spørreskjemaene oversikt over personens familie og oppholdssted. 

12. mars 1942 gjeninnførte Quisling "jødeparagrafen", som hadde vært opphevd siden 1851. 

Fluktforsøk med Halden-toget

22. oktober 1942 ble Grensepolitimannen (Grepo) Arne Hvam skutt og drept på Halden-toget. Hvam kontrollerte legitimasjonspapirer, og skjønte at flere jøder på toget forsøkte å flykte til Sverige. Både flyktningene og losene ble arrestert.

Til tross for at det var en av losene som hadde skutt Hvam, ble jødene utpekt som morderne. Hendelsene på Halden-toget ble derfor brukt for et påskudd for massearrestasjonen av mannlige jøder 4 dager senere.

Aksjonene i oktober og november 1942

Stemplingen av jødenes legitimasjonspapirer var det mest avgjørende antijødiske tiltaket. Oversikten som dette tiltaket resulterte i, la grunnlaget for massearrestasjonen av norske jøder. I Trondheim begynte aksjonen mot mannlige jøder allerede 6. oktober 1942. Mens mennene ble arrestert, ble kvinner og barn ble internert. 6. oktober markerte starten på en dramatisk opptrapping i forfølgelsen av jøder i Norge.

20 dager senere, 26. oktober 1942, ble alle mannlige jøder i resten av landet arrestert. Arrestasjonene ble planlagt dagen før av det norske statspolitiet. Kvinnelige jøder fikk daglig meldeplikt. Samme dag utferdiget NS-regimet en lov om inndragning av jødisk eiendom. 

En måned senere, 25. og 26. november, gikk norsk politi til aksjon mot jødiske kvinner og barn. Målet var at alle norske jøder skulle sendes ut av landet. I alt ble 773 jødiske personer deportert under okkupasjonen. Av disse overlevde 38 personer.

Deportasjonene

26. november 1942 ble 529 norske jøder ført ombord DS Donau for deportasjon. Samme dag ble også 26 jøder deportert med MS Monte Rosa.

Som følge av måten aksjonene mot jødene hadde blitt gjennomført på, var majoriteten av fangene ombord Donau menn. Disse utgjorde 286 av fangene (54 %). 186 av fangene ombord var kvinner (35 %), og 57 av fangene var barn (11 %). Det skulle i utgangspunktet ha vært flere jøder ombord Donau denne dagen, men flere transporter med fanger fra andre deler av landet rakk ikke frem i tide. 391 (74 %) av fangene ombord Donau var derfor fra Oslo eller tidligere Aker kommune. 

Den andre store deportasjonen av jøder ble gjennomført 25. februar 1943 med MS Gotenland. Denne dagen var 158 jøder ombord i skipet, og kvinnene i flertall med 70 personer (44 %). 62 av fangene var menn (39 %) og 26 av fangene barn (17 %), 4 av dem uten foresatte. 

*

Personene som er listet ut nedenfor, omfatter alle jødiske personer som ble deportert i november 1942. Dette gjaldt i alt 576 personer: 529 som ble deportert med "Donau", 21 som ble deportert med "Monte Rosa" 19. november 1942 og 26 personer som ble deportert med "Monte Rosa" 26. november 1942. Videre omfatter listen jødiske personer som ble arrestert i løpet av oktober-november 1942 og som enten først ble deportert i 1943 eller som ikke ble deportert.