Oflag XXI-A (Schokken)

Schokken var en krigsfangeleir ved landsbyen ved samme navn, som i 1945 fikk tilbake sitt polske navn, Skoki.  

Leiren ble anlagt i en tidligere oppdragelsesanstalt for vanartede gutter.

Den første gruppen norske offisersfanger ankom i februar 1942.

En stor forskjell på offiserene i krigsfangenskap og andre nordmenn i fangenskap, var at offiserene ikke hadde noen arbeidsplikt. En viktig oppgave for fangene ble derfor å fylle dagene med meningsfylt innhold. I Schokken ble det nedsatt et eget arbeidsutvalg for å ta seg av fangenes mentalhygiene og behov for adspredelse. På programmet sto undervisning, sangkor, idrett, andakter, orkester og opprettelse av et bibliotek. Etter hvert talte biblioteket flere tusen bind. Bøkene ble tilsendt fra Norge og Danmark og via den kristne organisasjonen YMCA. Den norske sjømannspresten i Hamburg og hans assistent, Arne Berge og Conrad Svendsen, fikk lov til å besøke leiren og holde gudstjeneste, men fikk ikke lov til å tale med fangene.

Fangene greide også å innhente nyheter om krigens gang, som ble formidlet i ukentlige møter.

Da de norske fangene ankom Schokken, hadde den stått tom en stund. Etter at de 86 norske offiserene var på plass, fikk de selskap av jugoslaviske krigsfanger. Sommeren 1942 var det om lag 600 fanger i leiren.

I juni 1943 ankom 250 franske offiserer. 

Etter Aktion Polarkreis ble de norske offiserene i Schokken sendt videre for å samles med nylig deporterte norske offisersfanger i en ny leir.