Espeland

Espeland, på tysk kalt Polizeihäftlingslager Espeland, var en fangeleir for Sipo og SD sine politiske fanger i vestlandsområdet, og lå ca. 20 km øst for Bergen. Mer spesifikt i Arna, i Moldalia på Espeland.

Det ble utover krigen klart for tyskerne at det var behov for en større leir for fanger på Vestlandet. Arbeidet med Espeland fangeleir begynte i august 1942. Det manglet imidlertid vei fra Espeland opp til leiren i Moldalia. Arbeidene med å bygge veien ble utført av flere hundre jugoslaviske krigsfanger mellom juni og juli 1942.

Brakkebyggene kom fra Tyskland, og norske entreprenører fikk ansvar for monteringen. I januar 1943 var den første brakken klar, og stedet ble etterhvert fylt med fanger fra Bergen kretsfengsel og Ulven. Det videre byggearbeidet bidro de ankomne fangene med, og sommeren 1944 var de første 8 brakkene ferdige.

Da leiren sto ferdig, hadde den en kapasitet på rundt 380 fanger. Over 2000 fanger passerte leiren i alt, hvorav rundt hundre var utenlandske. 120 kvinner satt som fanger i leiren under krigen. Ingen fanger ble drept på Espeland. I Espeland fangeleir var fanger i varetekt, som sonet dommer, eller for å bli internert og videresendt til fangested i utlandet. Kontoret i Veiten hadde ansvaret for Ulven og Espeland.

Etter krigen var Espeland først landssvikleir, deretter krigsforbryterleir fra 1948 til 1952. I dag er fangeleiren eneste helhetlig bevarte av alle tyske anlegg i Norge 1940-1945, og drives av Stiftelsen Lenken museum og dokumentasjonssenter på stedet: https://www.lenken.no/🔗