Natzweiler Natzweiler-Struthof

Natzweiler-Struthof var en konsentrasjonsleir 50 km sørvest for Strasbourg i det tyskbesatte Elsass (fransk Alsace). Rundt 50 000 fanger var på et tidspunkt registrert i Natzweiler hovedleir og de rundt 50 satelittleirene, mellom mai 1941 og april 1945

Leiren bestod av 17 brakker inne i leiren og en rekke verkstedsbrakker ble satt opp utenfor leirområdet. Alle bygningene var satt opp av fangene selv. Leiren satt i en fjellskråning over 700 km over havet og var i nærheten av et steinbrudd.

I 1943 ble Natzweiler tatt i bruk som en leir for såkalte "natt og tåke" fanger (NN), en spesiell forordning for motstandsfolk som skulle bli sendt vekk fra sine samfunn, kjente og kjære, som skulle forsvinne uten at noen visste hva som skjedde med dem. Tanken var at forordningen skulle virke avskrekkende i en tid da tyskerne møtte økende motstand (inkludert kommunistisk motstand) i okkuperte vest- og Nord-Europa. NN-fangene bodde i egne brakker i leiren, og hadde brev- og pakkeforbud. De rundt 504 nordmennene i leiren var kategorisert som natt og tåke fanger.

Nederlendere, tyskere og grupper fra Øst-Europa var blant de mange nasjonaliteter registrert i Natzweiler som fanger, samt rom (roma) og sinti. Jødiske fanger fantes som regel ikke ikke i hovedleiren, men i enkelte satelittleirer. Mange av fangene ble satt til tvangsarbeid i steinbruddet under forferdelige forhold. Etter ble Natzweiler-fanger tvunget til å jobbe med andre økonomiske prosjekter, som i verksted for tyske militærfly hvor fangene demonterte flymotorer.

Natzweiler var en svært dødelig konsentrasjonsleir: 20 000 døde som et resultat av mishandling, sykdom og sult. Det fuktige været i leiren, som tidligere fanger forteller om, førte til omfattende lungebetennelse og mange dødsfall. Fanger ble drept i Natzweiler både gjennom tvangsarbeid, men også henrettelser og med giftgass. Medisinske forsøk fant sted i Natzweiler som i andre konsentrasjonsleirer, og i denne leiren rammet raseforskningen en jødisk nordmann: Frank Sachnowitz. I juli/august 1943 ble Sachnowitz sammen med 85 andre jødiske fanger ble sendt fra Auschwitz til Natzweiler, hvor de ble drept i gasskammeret. Skjelettene deres skulle inngår i den anatomiske samlingen til universitetet i Strasbourg.

Evakueringen av Natzweiler begynte i september 1944, men en del fanger ble igjen etter dette, spesielt i satelittleirene.