Hartvig Svendsen

Hartvig Svendsen var bygningssnekker av yrke. Fra slutten av 1930-tallet var han aktiv politiker for Arbeiderpartiet. Fra 1937 til 1963 hadde han i ulike perioder tillitsverv som ordfører, medlem av formannskapet, kommunestyret og kommunale nemder og utvalg i hjemkommunen Ski. 

Ved stortingsvalget i 1936  ble Hartvig Svendsen valgt som 1. vara fra Akershus Arbeiderparti. Da Trygve Lie gikk inn i regjeringen som  statsråd, møtte Hartvig Svendsen som fast representant på Stortinget fra januar 1937. 

Om arrestasjonen står det i bind 1 av Griniboken (s. 130):

"Omtrent på samme tid [våren 1942] gikk Gestapo til en annen aksjon på Hedmark, i samband med eller under påstand om affæren i steinbruddet som tidligere hadde kostet så mange kjente Oslo-folk friheten. […] Også på Ski tok Gestapo gisler under samme påskudd. En enkelt av de arresterte, stortingsmann Hartvig Svendsen, ble sittende i tre år, det vil si til krigen sluttet, uten forhør, rettergang eller dom."

Episoden som var foranledningen til gisseltakningen beskrives på s. 113: Tre sivile hadde tatt seg bort til steinbruddet hvor en del fanger var i arbeid. De hadde prøvd å slå ned vaktene, men greide det ikke. Det oppstod skuddveksling; ingen ble såret, og de sivile kom seg unna. Da det i ettertid kom flere gisler til leiren "var [det] en alminnelig mening at den sto i forbindelse med steinbrudds-episoden". 

Etter frigjøringen avgav Hartvig Svendsen en kort forklaring på "Spørreskjema fra Rikspolitiet". Her står det om bakgrunnen for arrestasjonen: "Svendsen var før krigen stortingsmann, arbeiderpartimann. Av den grunn hadde de stedlige nazister på Ski et "godt øye til ham" og bare ventet på en anledning til å få ham arrestert." Han forklarer også at han under fangenskapet hadde blitt utsatt for så grov mishandling at måtte legges inn på sykehus og få kirurgisk behandling.

Etter hjemkomsten fra Grini i 1945 fikk Hartvig Svendsen laget et armbånd til kona Nannye (se under fanen Bilder). Armbåndet er utført av gullsmed A. Frisch i Oslo, og er fortsatt i familiens eie.

Fra 1945 fortsatte han som stortingspolitiker for Akerhus helt til 1965. Han var medlem i en rekke komiteer og delegasjoner, og hadde også flere tillitsverv i Arbeiderpartiet, offentlige verv og tillitsverv i organisasjoner. Les nærmere om dette i biografi på Stortingets nettsider.