Per Lasson Krohg

Per Lasson Krohg, født 1. juni 1889 i Åsgårdstrand, var maler og tegner. Hans foreldre var Oda og Christian Krohg. Da Per vokste opp, bodde familien i Paris. Som flere andre kunstnere i Frankrike ønsket han å dra ut i 1. verdenskrig da den startet, og vinteren 1915-1916 deltok han på fransk side i en norsk-organisert skiløperambulanse som fraktet sårede og døde ned fra fjellområdene ved Vogesene. Krigens lidelser og redselen for en ny krig påvirket kunsten hans.

Per Krohg flyttet til Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Han var fra 1934 overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Kampen mot krig og fascisme var viktig for Per. Eksempelvis, som en protest mot de nye fascistiske strømningene i samfunnet, så malte han veggmaleriet Ragnarok.

Da andre verdenskrig kom, fortsatte Per sitt virke. Men 14. april 1942 var det stopp. Han ble tatt som gissel og holdt på Grini fangeleir. Deretter ble han sendt til Kvænangen i Troms for veiarbeid. Han havnet i en fangeleir på Veidal, der han var sammen med 400 andre fanger fra Grini på straffarbeide. I hans memoarer er flere tegninger fra 1942 fra blant annet fangetransporten nordover og av andre fanger.

Der er også hans tegning kalt «Nordlys», og naturen gjorde stort inntrykk på han som han skrev om under oppholdet: «Jeg er i sannhet på «Vidda», vasser i lyng og farver. Jeg karrer i lyngen og finner brune, tørre små blader fra i fjor, som jeg stapper i pipen. Slik ensomhet har jeg bare møtt i dype skogen, men her er lys, luft, trodde ikke der fantes slikt lys. Hva minner dette meg om? Noe overjordisk. Her er ikke for levende mennesker».

Det var snøstorm og kaldt. Krogh skrev videre at i brakken var «25 mann [som] lå tett i tett i to etasjer, på halmen. Fangene snakket om sine sykdommer, sitt slit, om mat og om befrielsen. Over de flestes hoder lyste små tranlamper, laget av hermetikkbokser, med en hyssing som veke. Noen snorket, andre leste».

Etter en periode ble alle 400 fangene transportert tilbake til Grini i et tysk troppetransportskip. Vel fremme på Grini havnet han på brakke 12. Der var blant annet professor Francis Bull, som gjorde sitt for å løfte fangene ut av fengselstankene. Per holdt selv foredrag om malerkunst mens han var på Grini. Mai 1943 var fangeoppholdet over for Per. Han var fri. Også denne krigen hadde satt sine spor.

Etter krigen ble han professor ved Statens kunstakademi, og står blant annet bak det store veggmaleriet i sikkerhetsrådssalen i FNs hovedkvarter i New York.