Bjørn Eidsvold

Bjørn Eidsvold og hustru Karin Eidsvold kom begge fra familier preget av aktiv innsats i arbeiderbevegelsen. Bjørn var bror av Fanny (g. Halvorsen), Knut og Per Eidsvold. Både Bjørn og Karin gikk inn i motstandsarbeid etter den tyske okkupasjonen i 1940 og drev illegalt motstandsarbeid ledet av Norges Kommunistiske Parti inntil 18. mai 1942. Da kom Gestapo.

Paret ble arrestert og tatt til forskjellige steder: Bjørn til fengselet Møllergata 19 i Oslo for forhør, og Karin til Grini fangeleir i Bærum. Karin sin mor, far og søster ble også arrestert ettersom de alle hadde aktivt tatt del i det illegale arbeidet. Karin fikk det tøft, og måtte i lang tid sitte i enecelle på Grini. Bjørn ble etter noen måneder overført til Grini, han også, og begge var der ca. 9 måneder. Men 28. juni 1943 endret situasjonen seg brått. Karin ble del av en gruppe kvinner som skulle tas ut av landet. Fra Grini ble de kjørt ned til Akershus-kaia til troppetransportskipet «Monte Rosa». Ferden gikk til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Nazi-Tyskland.

Bjørn ble sittende på Grini inntil det ble bestemt at han våren 1944 skulle flyttes til utekommando Bardufoss fangeleir, som trolig var den verste av Grini sine filialer. Han klarte seg tross store påkjenninger, og da mai 1945 kom så ble han værende igjen i leiren en periode for å hjelpe sine sovjetiske fangekamerater.

Karin hadde også klart seg. Hun hadde vært viktig for sine medfanger i Ravensbrück, og de husket henne for den store hjelpsomhet hun viste. Karin fikk Kongens Fortjenstmedalje i 1950.

I etterkrigstiden fortsatte Bjørn og Karin igjen med aktiv virksomhet i arbeiderbevegelsen.