Ingeborg Magdalene Nilsdatter Holm

Vokste opp i Bindal som datter av fisker- og småbrukerparet Nils Tanke Johansen og Karen Anna Martinusdatter Holm. I 1913, 19 år gammel, flyttet hun til Trondheim for å jobbe som hushjelp. Arbeidet fra 1915 til 1939 i hermetikkindustrien. Begynte i 1935 i deltidsstilling som renholdsarbeider på jernbanen i Trondheim, fulltid fra 1939.

Innmeldt i NKP i 1923, samme år partiet ble stiftet. Meget aktiv som foredragsholder, spesielt på ulike kvinnemøter. Hennes motto var: «Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig.» Dette gjenspeilet seg i alt hun gjorde: Forsvar for de svakeste, kampen mot arbeidsløshet, kvinnekamp og forsvar for ungdommen og deres situasjon på 1920-30-tallet.Deltok i ulike aktiviteter som friluftsliv og sangkor. På 1930-tallet var hun sekretær i «Kvinnenes verdenskomite mot krig og fascisme», avd. Trondheim.

Hun ble tidlig fagorganisert og var aktiv i Hermetikkarbeiderforeningen i Trondheim. Satt i styret på 1920-tallet, leder av fagforeninga 1930-1936. Senere aktiv i Jernbanens Renholdskvinners forening i Norsk jernbaneforbund; nestleder fra 1945 og leder av foreningen 1948-1950. Gikk av med pensjon i 1958, 64 år gammel. Helsa holdt ikke lenger.  

Hun framsto som en myndig og reflektert kvinne, slagferdig og skarp i replikken. Samtidig en omsorgsfull person med masse humor. Ingeborg var et kjempende menneske. Hun gikk ikke stille gjennom livet og var heller ikke drevet av bitterhet etter alt hun opplevde. Hun hadde et håp om et samfunn fritt for undertrykking. Ingeborg Holm bodde i Trondheim til sin død.

Teksten over bygger på e-post fra Goggi Sæter, forfatteren av boka Torturert og tatt som gissel. Gåten Ingeborg Holm. Om Ingeborg Holms krigshistorie skriver Goggi Sæter:

Arrestasjonsgrunnlaget: Hun arresteres fordi Gerhard Flesch mener hun leder en motstandsgruppe. Det er blitt en myte at hun ble arrestert fordi en nabokvinne anga henne pga nabokrangel. I fangeprotokollen står det at arrestasjonsgrunnen er kommunistisk aktivitet. Henry Rinnan fikk i to omganger ordre fra Flesch om å finne ut mer ved å prøve å verve henne som negativ kontakt. I ettertid sa hun lite om sin innsats. Det som hun sier i intervjuer i ettertid, er at hun formidlet nyheter fra London. Men intervjuene, hvis man leser mellom linjene, viser at hun visste mer. Det som er sikkert er at boka dokumenterer at hun var med i NKPs illegale motstandsarbeid allerede fra 1940. I tillegg dokumenterer boka at hennes navn står oppført på listen over kommunister fra Trøndelag, som Jonas Lie, etter ordre fra Gestapo, overleverte dem. Noe som betyr at hun allerede på 30-tallet var registrert – og at dette fortsatte under krigen.

Fengselsoppholdet – torturen: Sitter en måned i kvinnefengslet. De to siste månedene sitter hun på Misjonshotellet. Det er her hun blir grovt torturert. Hun blir utsatt for såkalt forsterket avhør etter ordre fra Gerhard Flesch. Ingeborg Holm vitner mot ham [etter krigen] og hennes navn er det eneste kvinnenavnet som er ført opp i hans domsgrunnlag.

Gisseldramaet: 7. mai [1945] om kvelden, ca kl. 23 blir hun hentet ut av Henry Rinnan, sammen med det andre gisselet, Magnus Caspersen. Disse to, sammen med deler av Rinnanbanden og andre medhjelpere, drar deretter ut av byen og opp i Verdalsfjellene. De blir ikke utsatt for tortur av Rinnan eller andre under denne flukten, slik det er blitt hevdet i ettertid. Men de blir utsatt for umenneskelig behandling i form av å måtte ligge ute i snø/stormvær – i tynne klær – og lite mat. En av begrunnelsene for gisseltakingen, som blant annet Rinnan påsto i avhør, er at disse to var blitt så ekstremt utsatt for tortur, at de måtte fjernes som bevis. Caspersen klarer å rømme. Ingeborg Holm er med i den siste gruppa som blir tatt, 15. mai. Ingeborg Holm går først i barnetoget 17. mai 1945, sammen med ordføreren og andre ledende personer. Hun er vitne i mange rettssaker etter krigen, fram til 1947. Delvis krigsinvalidepensjon får hun først 79 år gammel. Endelig avslutning av hennes sak skjedde etter 31 års kamp, fra 1945 til 1976. Da var hun blitt 82 år gammel.